Naturens mann: Bjørn Brendbakken

Fotografen, skribenten og jegeren Bjørn tar med folk på elgsafari i Rondane, men det er bare en brøkdel av det han driver med. Vi har tatt en prat med friluftsmannen om hverdagen og interessen for naturen.

Jeg kommer kjørende opp en bakke og ut på tunet, med de blå fjellene bak meg, og tenker at her kunne jeg bodd. Jeg åpner døren på bilen og det første som møter meg er frisk luft og den fineste hunden jeg har sett - en hund som åpenbart får nok friluft og som elsker å bo her på gården Nistuen på Dalholen sammen med Bjørn og Brit.


— Dette er indrefileten av Norge, sier Bjørn.


Han møter meg barbeint og med turklær på, noe jeg av en eller annen grunn tenker er hverdagsuniformen.


Klokken er 13, vi står på tunet hos Bjørn Brendbakken, det er 20 grader i luften og den urørte naturen omkring sender luftige vindkast.


— Kom, så skal jeg vise deg rundt, sier han.


Bjørn er naturfotograf, skribent og jeger. Han skriver for natur- og villmarksmagasiner, og har drevet med foto siden 1973. Han er faktisk den første på norsk jord som filmet vill ulv.


Jeg blir først tatt med inn i Galleri Snøhetta, hvor Bjørns arbeider fra skog og fjell er stilt ut over to fine etasjer. Så blir jeg vist låven som blant annet huser gevir fra elg, og store flotte bilder fra turene til Bjørn.


Vi går ut igjen og setter oss i andre etasje av galleriet. Det er lunt og fint her, lavt under taket og med en fantastisk utsikt over Dalhoen. Ved siden av meg sitter Bjørn. Jeg skjønner at man kan bo her.


— Dette er indrefileten av Norge, sier Bjørn når jeg spør om han liker seg her.


— Det beste jeg vet er å være ute, om det er skogen eller fjellet. Det er en livsstil, og ingen dag er lik her. Både vær, vind og innhold er ulikt hver dag.

En vanlig dag for Bjørn kan være alt fra å dra ut i naturen tidlig, til å sette seg ved skrivemaskinen eller redigere bilder. Det finnes hus som skal restaureres, og gården skal vedlikeholdes. Det blir ofte en kombinasjon av alt. Det er alltid noe å gjøre.


— Jeg gjør som jeg vil. Det er det beste, friheten, sier Bjørn med et smil, og forteller at han ofte blir beskrevet som en livsnyter.


Journalisten og jegeren bor på tunet med kona Brit. Han har en datter og to bonusbarn. Alle har flyttet hjemmefra.


— Vi ville bo litt fritt og ha utmark og gode jaktmuligheter, så vi kjøpte denne gården i 2004.


Bjørn er like mye jeger som fotograf, og elsker å snike seg opp på dyr.


— Det er dritartig! Å ta bilder er en måte å jakte på, det kan faktisk være enda mer utfordrende. En kan skyte en elg på 200 meter, men skal du ta bilde må du inn på 50 meter. Det er litt sånn med elgsafari også, men man kan ikke komme for tett på elgen hvis målet er å observere hvordan den naturlig oppfører seg, forteller Bjørn engasjert.


Jeg merker en elgentusiasme jeg aldri har vært borti før.


— Jeg er elgoman og følgelig glad i elg. Det er et flott, magisk dyr. Du kan sitte og kikke i et område, og du ser du ingenting, plutselig står den midt på myra, sier han.


Bjørn vet hvor elgen befinner seg, og kan fortelle at de har sett elg hver eneste gang han har tatt med turister på elgsafari.


— Folk elsker det, for mange er det uvant å gå i naturen - dette terrenget, så vi går sjelden langt.


— Det var faktisk en tilfeldighet at jeg begynte med elgsafari, sier Bjørn.


— Rondane gjestegård ringte og spurte om jeg kunne ta med noen av gjestene deres på tur for 5-6 år siden. Jeg sa ja, og tok med folk der jeg pleide og ferdes - siden har det fortsatt. Da det er flere bedrifter og tilreisende som tar kontakt, blir det elgsafari ganske ofte.


Mye av tiden til Bjørn går med på spaning. Og det ble naturlig å ta med folk ut i naturen, hvor han er godt kjent. I tillegg til selve turen, inkluderer hele elgsafari-pakken historier, en tur i galleriet og interessant informasjon om elgen.

Utenfor slåss naturen om oppmerksomheten, men blikket fester seg ikke. Jeg ser meg rundt, lytter, det er helt stille. Men samtidig ikke.


— Naturinteressen startet tidlig. Før fylte 10 år var jeg igang med fuglekikking og fiske, forteller Bjørn.


Bjørn er oppvokst på gård i Fådalen i Tynset kommune, og forteller varmt om bestefaren Einar som var utrolig god til å fortelle historier fra fjell og arbeid.


— Det beste med barndommen var å være ute. Vi lå i elva og fiska hele sommeren, på vinteren av det ski og kjelke, sier Bjørn.


Samtalen driver fort fra barndommen til de store tingene, vi snakker om å bo, å leve og hverdagen. Han forteller om kona, og det er bare varme ord.


Bjørn har reist rundt omkring i verden og laget reportasjer, og har besøkt blant annet Kirgistan, Alaska, Newfoundland, Tunis, Island, Tyskland og Russland.


— Jeg har fått mye erfaring gjennom et langt liv, stort sett ute i forskjellige settinger. Og det som er sikkert er at hverdagen er viktigst. Det hele vitsen, en god hverdag, sier Bjørn.


Finnes det noen steder i verden som er bedre enn dette, spør jeg.


— Nei.

Flere innlegg vi tror du vil like

Hovedsamarbeidspartnere

Kuratert av NAF i samarbeid med:
De Historiske
, HANEN, Norsk Kulturarv og Nasjonale turistveger

07 NAF langs veien 2x

Frihet langs veien som NAF-medlem!
Se medlemsfordeler