Den entusiastiske galleristen

Gallerist Kari så et område 900 meter over havet og tenkte umiddelbart “her skal jeg lage et galleri”. 10 somre senere er det rekordbesøk på Galleri Slåen og over 35 utstillere. Vi møter Kari Åsheim på Galleri Slåen.

Jeg går mot Galleri Slåen, og merker med en gang at dette er et unikt sted. Selve plassen i seg selv er altoppslukende med vakker natur og rart vær. Når jeg kommer inn Ragnhildstua, kafeen som oppbevarer noe av kunsten er det hjemmekoselig, på en måte som gjør at man kan se for seg kunsten i sitt eget hjem. Og i stabburet ved siden, hovedgalleriet, er det vel så inspirerende. Ganske annerledes enn mange andre kunstgallerier jeg har vært på.


Øverst i den lille bygda, 900 moh, med Snøhetta som bakteppe har gallerist Kari Åsheim omringet seg med vakre gjenstander i 10 somre.


— Det har vært et eventyr fra starten, og er det enda, smiler Kari.


Vi sitter inne i Ragnhildstua, kafeen tilknyttet høyfjellsgalleriet. Rundt oss er det kunstgjenstander overalt, nøye plassert av Kari. Hun er fargerikt kledd, og glir rett inn i omgivelsene.


— Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, forteller galleristen og tar en slurk av kaffen.

Galleriet åpnet i 2009, men det hele startet egentlig fem år tidligere, i 2004.


— Aller første gangen jeg besøkte dette tunet, tenkte jeg: «her skal jeg lage et galleri», forteller Kari.


Hun meldte seg inn i nettverket Nasjonal Turistveg Rondane, og fortalte om ideen sin.


— Ellen Engh, prosjektleder i nettverket den gangen, var enig i at det trengte vi. Sammen skrev vi en søknad om etablererstipend til Innovasjon Norge, og stipendet fikk jeg rett før jul i 2008. Sommeren 2009 fikk jeg 13 utstillere med meg, smiler Kari.


Kari hadde en ide om hvordan hun skulle gjøre det, men ingen erfaring med å drive eget galleri. Men hun har jobbet i et galleri og med håndverk tidligere.


— Vi reiste til Sandefjord for å hente det som skulle utstilles, og åpnet galleriet uken etter, smiler Kari.


— Jeg har gått fra å ha 13 utstillere, til 35. Eller er det 36? Det jeg er sikker på er at du må gi mye av seg selv, tro på det du driver med, det du selger og hvem du selger for. Det er veldig personlig, sier Kari.


Det har vært en vanvittig utvikling for både galleriet og Kari. Kafeen vi sitter på åpnet hun for fire år siden. Da var den selvbetjent, nå har Kari en fast ansatt og en baker. Det er veldig koselig her. Og viktigst av alt, de som kommer innom galleriet er gjester, ikke kunder.


— Det er viktig for meg at folk føler seg velkommen, at de blir glad av å være her. Humor og farger gir så mye til mennesker, jeg merker det på gjestene, sier Kari engasjert.


— Jeg husker i starten, da kunne jeg faktisk sitte og lese litt mellom slagene, men det går ikke nå. Nå går det i ett.


Det er ikke så rart, da det har det vært rekordbesøk i galleriet denne sommeren.

Fra agronom til budeie, til gallerist

Kari er opprinnelig agronom, og drev gård i Sandefjord.


— Jeg var utbrent i jobben min, og måtte gi meg.


Hun vikarierte som budeie i Einunndalen for ei venninne som var budeie, og møtte der sin kommende ektemann Per Olav for fjorten år siden. Sammen bor de på den andre siden av dalen for galleriet, og Kari får god hjelp av melkebonde Per Olav.


— Jeg hadde ikke klart det uten han. For det blir mye til tider. Det er jo bra - men ja, det er mye jobb, smiler Kari.


Den smilende galleristen har alltid vært interessert i kunst og håndverk, og har en søster som er keramiker. Hun er opptatt av variasjon, mangfold og ulike materialer.


— Jeg er veldig stolt av det jeg har fått til. Det ligger mye interesse, inspirasjon og hardt arbeid bak dette.


Det gjenspeiles i galleriet, interessen. Galleriet speiler også eieren, det er varmt, fargerikt og oppriktig.


— Jeg brenner virkelig for dette, jeg synes det er kjempemorsomt - i tillegg får jeg flotte tilbakemeldinger, folk kommenterer den unike atmosfæren her. Det er det som gjør at jeg har lyst til å fortsette, sier Kari.


Fordi Kari driver Galleri Slåen alene, blir det mye jobb. Hun innhenter masse kunnskap om kunstnerne, materialet, de ulike gjenstandene, og legger en hel del energi i å formidle det til de som kommer innom. Hun har blitt kalt «den mest entusiastiske galleristen» for en grunn.


— Man må være interessert for å få det til. Og glad i å formidle. Og det er jeg, sier Kari.


Hver høst, når galleriet stenger for sesongen, tenker Kari, «neste år blir det ikke galleri, jeg er for sliten». Men når siste helgen er der, og hun låser galleriet, blir det vemodig.


— Når jeg sier takk for i sommer, ja da gråter jeg, rett og slett. Hvert år er det så mange flotte opplevelser at det er vondt å stenge. Det er blitt en livsstil det her. Og hver januar, når jeg begynner å planlegge den kommende utstillingen, er det på´n igjen, smiler Kari.


— Dette er jo naturlig for meg, avslutter Kari.

Flere innlegg vi tror du vil like

Hovedsamarbeidspartnere

Kuratert av NAF i samarbeid med:
Hanen, De Historiske, Norsk Kulturarv og Nasjonale turistveger

07 NAF langs veien 2x

Frihet langs veien som NAF-medlem!
Se medlemsfordeler