En mann av historie: Jo Øvergaard

Sollia krigshistoriske samling er kanskje Norges største private samling fra 2. verdenskrig. Vi besøker Jo Øvergaard på Amperhaugen og får høre historiene fra barndommen og lærer hvorfor samleren er så interessert i historie.

— Jeg fikk en kommandokniv av Hans «kyllingen» Storhaug når jeg var 5 år. Han var en av mine barndomshelter, så det var stort, sier Jo Øvergaard.


Året er 1959. Han snakker om motstandsmannen som under 2. Verdenskrig var med i kompani Linge og deltok i tungtvannsaksjonen.


— Den har jeg i samlingen.Jeg er på Sollia krigshistoriske samling og ser på samlingen til Jo, som også driver Amperhaugen gård. Det er en utstilling som speiler tidsepoken 1940-45 i Norge. Gjenstandene forteller med sitt tause språk om dramatikk, fornedrelse og brutalitet i en svært tung tid i Norge.


— Jeg var 8 år når jeg skjønte at de voksne hadde vært med i krigen. Faren min var med i kompani Linge, og jeg husker godt historiene som ikke var for mine ører, forteller Jo.


— Jeg ble sendt til sengs, og far fikk besøk av krigskameratene. Rommet mitt var ved siden av stua, og jeg har i tillegg god hukommelse - så for en historieinteressert gutt var dette interessant, og jeg husker alt, sier Jo.


Han vokste opp i en familie hvor folk har fortalt, sier han. Jeg likte den setningen.


Faren til Jo var med i den militære motstandsgruppen Grebe Red under 2. verdenskrig, Rolf Øvergaard. Materiell fra gruppen ble samlet og lagret på gårdens stabbur. Jo har samlet på gjenstander fra sin far og krigen hele livet. Han ønsker å vise et ærlig bilde av frem vanskelige år i Norges historie.


En god del av det som utstilles på museet er arvet fra faren. — Det har gjort at jeg har et rikelig utvalg av ekte ting, sier Jo.


Museet åpnet i fjor. Ideen om å åpne et museum kom i 2015 da han hadde en utstilling i vannbruksmuseet i Rondane. Folk viste stor interesse for gjenstandene til Jo.

— Det tilfredstilte også min egen samlerinteresse å åpne et museum. Jeg samler på alt som har med krigen å gjøre, både materielle og immaterielle ting, fortsetter samleren.


Med immaterielle ting mener Jo samtalene, historiene, alt som er skrevet.


Sollia krigshistoriske samling er en av Norges største private samlinger om krigen fra 1940-1945.


Jo er ikke bare en samler. «Mangesyssler» har han blitt kalt i mange år. Han er organisasjonsmann, en formidler, fylkesleder i blindeforbundet i Hedmark, medlem av landbruksorganisasjoner av ymse slag (Jo´s ord), og han driver næringsvirksomhet knyttet til egen jord og skogbrukseiendom.


Ikke verst, svarer jeg, og Jo ler godt.


Vi sitter i en av hyttene som leies ut nå. En av hyttene på Amperhaugen.


— Vi fikk Olavsrosa for måten vi tar vare på bygningene på eiendommen, og for måten vi formidler på, forteller Jo.


Kvalitetsmerket Olavsrosa fikk de av stiftelsen for Norsk kulturarv. Dette merket er et tegn på kulturopplevelser utenom det vanlige.


Jo og kona Mette har drevet med utleie i mange år. Foreldrene til Jo satset på turismen og startet med en kafeteria for veifarende i 1951. Deretter gikk de videre til hytteservice.


— Jeg er et produkt av min tid og oppvekst, og ble litt vaksinert mot dette, turismen, søstera mi og jeg. Men på 70-tallet var det tilbake til landsbygda og pleie de grønne interessene. Jeg var en del av den gryende miljøbevegelsen på 70-tallet, forteller Jo.

Jo og kona flyttet til Amperhaugen i 1978.

— Så ble det sånn at jeg fulgte i mine foreldres fotspor allikevel, forteller Jo.

Han forteller at livsstilen passer han bra. Han er en sosial og utadvendt type og liker å møte nye mennesker og å skape nye ting, om han kan skape det på bakgrunn av historie og kultur er det ekstra bra.

— Jeg har bodd her hele livet. Var kun borte noen år når jeg tok utdanning i jord og skogbruk og friluftsliv.

Vi snakker om historie, sosiologi og trekker tråder mellom utstillingen og nåtidens krig og klima.

Jo har en unik evne til å formidle, og fengsler med historier fra okkupasjonstida og om gjenstandene han har i utstillingen.

Planen videre for museet er å variere, bytte ut ting, fornye. Å stille ut ting som gjør inntrykk og får folk til å tenke.

— Det skjer mye spennende. Men skjer det ikke mye er det nok å gripe fast ved i mitt eget hode, forteller Jo.

En vanlig dag for Jo er lite rutinebasert.

— Jeg kjenner itte dagen før dagen er omme.

Flere innlegg vi tror du vil like

Hovedsamarbeidspartnere

Kuratert av NAF i samarbeid med:
De Historiske
, HANEN, Norsk Kulturarv og Nasjonale turistveger

07 NAF langs veien 2x

Frihet langs veien som NAF-medlem!
Se medlemsfordeler