Kvebergsøya - et sted for hvile og hardt arbeid

Martin og Eris er gift og driver Kvebergsøya gård på samme måte som gårdsbruk ble drevet på 1600-tallet, det har de gjort i snart 20 år. Livet på gården er en livsstil - vi blir bedre kjent med det ressurssterke ekteparet og lærer om hverdagen på gården.

Jeg åpner porten og kommer inn på en god, gammeldags gård. Rundt meg har jeg hester, sauer, hunder, en låve, et hjem og gamle, små hus. Jeg er på Kvebergsøya gård for å møte ekteparet som driver stedet. Gården ligger idyllisk til i Folldal, og har røtter tilbake til 1600-tallet. Det ser ikke ut som mye er endret siden den tid, annet enn restaurert.


Vertskapet, Eris og Martin, begynte å restaurere gården for eget bruk og drive det slik de gjorde lenge før min tid, på de tradisjonelle måten. I dag drives gården som en bed & breakfast, et sted man kan dra til for å få en pause, og bli en eller flere dager.


Eris tar meg med rundt på gården, og jeg får fort en ide om hvor mye de har å gjøre. Ting må vedlikeholdes, dyreholdet må ivaretaes, og de er turistverter.


— Vi er travle, det er nok å gjøre, men vi legger listen selv, forteller Eris.


Vi setter oss inne i huset, her bor ekteparet, og her bor de fleste gjestene som kommer. Martin (68) og Eris (58) gjør det meste på gården, og det med stødig hånd.


— Man må ha en spesiell interesse for det, det er hardt arbeid, men man ser fort resultater, sier Martin.


— Ingen av oss er redde for å ta i et tak, det er en livsstil, forsetter Eris.


Når de flyttet hit var det ikke innlagt vann, det var nesten ikke strøm, taket lakk i alle rom og vinduene var ikke tette. De har fikset alt selv.


— Plassen hadde stått tom i 40 år, ubebodd. Vi var usikre på om vi skulle satse eller ikke, da vi skjønte hvor mye jobb det kom til å innebære, men så synes vi det var veldig fint her, forteller Eris.

Martin drev gård tidligere i livet også, han er oppvokst på gård med hester, sauer, geiter og høner. Før han møtte Eris jobbet han både som bonde og rektor.


— Jeg drev meg selv litt for hardt, og bestemte meg for å forpakte bort gården. Legen sa jeg burde ta en ferie, og den varte livet ut, ler Martin.


Jeg poengterer at han driver gård igjen, i aller høyeste grad, og at det ikke kan være som en ferie.


— Hehe, jeg får drive med det jeg kan, forteller Martin, og legger til hvor magisk det er å bo på et slikt sted.


— Her om dagen når jeg slo gresset så jeg traner, en elgku med kalv, hørte tårnfalken og susingen fra elva, blir ikke mer naturlig enn det.


Eris er opprinnelig fra Tyskland og kom til skandinavia som turist for første gang i 1988.


— Klimaet tiltalte meg, og når jeg så det åpne vide landskapet følte jeg meg hjemme, jeg flyttet til Norge våren 97, sier Eris.


Eris og Martin møttes på en sledetur, og siden den gang for 20 år siden har de holdt sammen. De har mye til felles. De er glad i nasjonalromantikk, og har hentet inspirasjon fra mange steder. Eris nevner småbruk i Tyskland, Martin nevner kjøkkenet på sommerslottet til den tyske keiser.


Begge har også omfattende erfaring med det de driver med. Eris har utdanning i hotell- og restaurantyrket fra Tyskland. Martin har utdannelse og lang erfaring fra lansbruket, og tok utdanning på hest innen kjøring med to-og firspann i Tyskland våren 2002 og høsten 2003.


— Det var et spesialopplegg, og det har jeg fått brukt mye, forteller Martin og snakker videre engasjert om hestekjøring.


Et tema som kommer tilbake igjen og igjen er ressursbruk og kortreist mat.


De har mål om å ha så høy kvalitet som mulig på Kvebergssøya. De har ikke plass til mange, men de som kommer får hele opplevelsen. De spiser middag sammen med vertskapet i spisestuen, maten lager Eris. Jeg skulle få smake maten ved middagsbordet senere, og den var nydelig. Spinatsuppe og fisk som var fisket like ved samme dag, avsluttet med pavlovakake med lokale jordbær og blåbær.


— For meg er kvalitet ro. Det innebærer å ikke stresse, at folk kan senke skuldrene, forteller Eris.


— Ja, at du kan høre naturen, og ikke minst utnytte den på best mulig måte, fortsetter Martin.


De forteller mange fine historier om gjestene, matlaging, hverdagen, og jeg forstår på måten de snakker på at denne livsstilen fungerer veldig godt for dem.

Jeg lurer på hvordan det er å ha hjemmet fullt av folk, og lage mat til så mange hver dag, og servere det i din egen spisestue.


— Mange spør oss faktisk om det er ensomt her. Men det er bare i januar det er helt stille, ellers kommer folk, noen låner fjøset til arrangementer, andre vil ri, noen bare for å slappe av, sier Martin.


— Det er en styrkeprøve noen ganger, når det blir helt fullt, ved arrangementer for eksempel. Plutselig skal jeg lage mat til 30 stykker. Men det er gøy!, legger Eris til.


Fjøset er pusset opp til et flott sted for arrangementer. Det ser nesten ut som en restaurant der inne, og det har blitt svært populært.


Ekteparet har hjelp om sommeren, ellers er det bare de to.


— Jeg skulle gjerne hatt mer å fare med, sier Martin. Før han peker ut av vinduet og viser meg lysthuset midt på gården, på beitet.


Jeg ser starten på et kjempefint rundt bygg.


— Ser du det, det lager vi nå. Det er inspirert av en stavkirke, og kan brukes som grillhus, sier Martin.


Jeg ler og tenker at det er så og si umulig å ha flere ferdigheter enn det disse har.

Flere innlegg vi tror du vil like

Hovedsamarbeidspartnere

Kuratert av NAF i samarbeid med:
Hanen, De Historiske, Norsk Kulturarv og Nasjonale turistveger

07 NAF langs veien 2x

Frihet langs veien som NAF-medlem!
Se medlemsfordeler